Johannes begynner sitt evangelium ved å gripe lesernes oppmerksomhet med et merkverdig og kjent ord som hadde en rik bakgrunn i både jødisk og gresk kultur, et ord som mange fortsatt kjenner til i dag: Logos, som betyr ord på gresk.
Disse dyrebare ordene i prologen til Johannesevangeliet gir oss et innblikk inn i evigheten, inn i det tidløse forholdet mellom Gud og Ordet, den fullkomne foreningen som er, har vært og alltid vil være.
Gud lar bare de ugudelige triumfere for å åpenbare sin kraft og herlighet gjennom dem senere, og opphøye sitt hellige navn til hele verden.
Han sa: Herre, du min styrke, jeg har deg kjær. Herren er mitt berg og min borg og min befrier, min Gud er klippen der
Men Jesus svarte dem: «Dere farer vill fordi dere ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds makt. For etter oppstandelsen verken gifter de seg eller
Slik var noen av dere før. Men nå er dere vasket rene, dere er gjort hellige, dere er gjort rettferdige i Herren Jesu Kristi navn
Så sier Herren over hærskarene, Israels Gud, til alle som jeg har ført i eksil fra Jerusalem til Babel: Bygg dere hus og bo i
Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke noe ondt. For du er med meg. Din kjepp og din stav, de trøster
Det hele begynte så bra for salmisten. I begyndelsen fryder han seg over alle velsignelsene som Gud øser ut over de tilgitte. Men så slo synden til. Han dekket seg selv i mørket og blokkerte lyset, den eneste kilden til liv og ånd; Derfor tærte beinene hans bort, og styrken hans tørket opp. Helt til, forsoning. Da han bekjente sine synder, åpnet himmelen seg selv opp over ham, og lyset skinte igjen. Umiddelbart var Faderen der for å tilgi og fornye ham.
Så lenge vi vandrer rundt i denne falne verden, vil vi slite med synd. Alle vil, som Forkynneren sa: «Det finnes ikke et rettferdig menneske på jorden som bare gjør godt og aldri synder!»