Om Reformert.no

Har du hørt uttrykket «Dette er ikke besteforeldre-kirken», et ordtak som var ganske populært blant de kule og hippe menighetene, spesielt i Amerika? I så fall har du noen gang spurt deg selv eller noen andre om hvor denne mystiske «besteforeldre-kirken» er?

Vel, du kan avslutte søke nå, for endelig har du funnet den! Du har banket på døren, og nå er den blitt åpnet! Velkommen til Reformert.no! Dette er favoritt kirke-nettstedet til alle eldre foreldre; alle fra de beste til de tipptippolde! Alle sammen elsker å lese Reformert mens de lytter til klassiske salmer som Vår Gud han er så fast en borg. Etterpå liker de å gå ut for å spille bingo. Vil du ikke bli med?

Seriøst Nå

Jeg heter Tom-Roger Mittag, og jeg er forfatteren her på Reformert. Som du kanskje har utledet fra navnet, ja, denne bloggen er grundig Reformert. Hvis du ikke vet hva det betyr, det går greit, fordi jeg skal forklare det snart.

Først og fremst ønsker jeg å vie denne bloggen til Herren Jesus Kristus og hans vidunderlige verk på Golgata-korset, hvor han oppnådde det som ingen vanlige mennesker kunne ved å frelse en fallen og ond menneskehet fra deres egne synder. Derfor har jeg, for å si det som Paulus, «bestemt meg for å ikke kjenne til noe annet på denne bloggen bortsett fra Jesus Kristus og Ham korsfestet» (1 Kor. 2:2). Dette budskapet er Guds kraft til frelse (Rom. 1:16). Og for et praktfullt budskap det er, det mest praktfulle i hele skapelsen. Det er så storslått og storartet at det burde bli kunngjort i hver eneste by fra alle takene, hvor alle menneskene skulle stått på sine fagre føtter og tær, mens lungene deres nesten brister med de gode nyhetene da de snakker ut og proklamerer Ordet som gir liv og lys til den falne verden.

Men dette ultimate budskapet blir ofte forsømt i den vestlige kirken i dag, til fordel for ubetydelige, usle budskap som «Ditt beste liv nå», noe som er forbløffende når du tenker over det. Selv om Herren har frikjøpt og forløst oss fra våre synder for å gi oss en evig fylde av herlighet, selv om Gud selv har forberedt et sete for hver enkelt av oss ved sitt hellige bord i himmelriket, et bord som er fylt med frukten som gir evig liv, likevel har disse menneskene bestemt at de skal ha sitt beste liv «nå» (2. Kor. 4:17). Med tanke på alle belønningene og den ubeskrivelige herligheten som venter på den kristne i himmelen, hvis en mann faktisk har sitt «beste liv nå», betyr det at hans neste liv vil bli i helvete.

Dette verdslige fokuset som gjennomsyrer den moderne kristendommen er det motsatte av det himmelske fokuset som Paulus fremhever:

Er dere da reist opp med Kristus, så søk det som er der oppe, hvor Kristus sitter ved Guds høyre hånd. La sinnet være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden.

Kolosserne 3:1–2 B11BM

Det burde være vårt mål og fokus i dette korte og flyktige livet: å leve et liv i tro og håp med vårt hjerte og sinn rettet mot Kristus, mens vi ser frem til vår hellige forening med ham i himmelen. Vi bør leve hver dag i lys av denne velsignede dagen, da vi endelig vil reise herfra for å være sammen med ham for alltid, endelig i stand til å virkelig tilbe og nyte ham, og gjøre det for alltid.

Rett Tilbedelse

Nå, for å leve med vårt blikk festet på Herren, må vi vite hvor han sitter, ikke sant? Og for å tilbe Gud må vi vite hvem han er, ikke sant?

Enhver forelder, inkludert vår himmelske Fader, ønsker at deres egne barn skal elske dem for hvem de virkelig er, i stedet for hvem deres barn ønsker at de skal være. Forstill deg at sønnen din kom til deg for å rose deg for hvor utmerket du er som er smed og for å takke for det vakre bronse-sverdet. Gir det noen mening for deg? Du har vel aldri jobbet som en smed eller laget et bronse-sverd, har du?

Så du forteller ham at han tar feil, at du ikke er smed, og at du absolutt aldri har laget et sverd. Men sønnen din insisterer. Han fortsetter å berømme dine suverene smed ferdigheter og håndverk, ved å si at du er så overlegen i forhold til dine konkurrenter at du bør doble prisene. Til slutt går han til og med ut for å fortelle sine venner om hvor praktfull du er på ditt håndverk. Neste dag dukker alle sammen opp for å se deg jobbe.

Hvordan ville du følt deg?

Det føles ikke som om han virkelig priser deg, gjør det vel? I stedet virker det nesten som om han beundrer en fantasi-versjon av deg — et idol av deg, kanskje?

Hvis du berømmer en mann for noe han ikke har gjort eller komplimenterer ham for noe han ikke er, respekterer og elsker du ham ikke. Det virker mer som om du ikke bryr deg nok om ham til å høre på ham og lære om ham. Det kan til og med bli oppfattet som en direkte fornærmelse. Tenk på det: Hvis du har tegnet en hest, vil du ikke at folk skal komplimentere deg for å ha designet en bil. Dette er, vesentlig, hva de falske profetene gjør mot Gud (Esek. 13:6–7; Jer. 14:13–15; 23:30–32).

Som vår himmelske Faders barn må vi elske Gud for den han virkelig er, ikke den vi ønsker at han skal være. Vi må prise Herren for alle de himmelske tingene han gjør, ikke de jordiske tingene vi skulle ønske at han gjorde. Slik må vår tilbedelse være i både ånd og sannhet, som Jesus sa:

Men den time kommer, ja, den er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Far i ånd og sannhet. For slike tilbedere vil Far ha. Gud er ånd, og den som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.

Johannes 4:23–24 B11BM

Det er derfor rett teologi så viktig. Teologi betyr ganske enkelt «Studiet av Gud» eller «Kunnskap om Gud». Dette er den hellige kunnskapen vi må søke etter, slik at vi kan kjenne og forstå ham bedre, slik som hvordan en gutt blir kjent med og lærer av sin far, mens gutten vokser opp til å bli en mann selv. Denne studien er helt essensielt og grunnleggende for troen, ettersom Gud ber oss om å bli formet etter Kristi bilde (Rom. 8:29; 12:1–2). Naturligvis kan du ikke forme deg selv etter bildet til noen som du har en fordreid oppfatning av. Hvis du prøver på det, vil du bli et fordreid Bilde av Gud.

For å unngå denne elendige skjebnen, må vi lengte etter å kjenne og forstå Gud bedre ved stadig å be om at hans store Visdoms-ånd skal bli utøst i vår sjel (Apg. 6:3; 1 Pet. 2:2; Jak. 1:5).

Skriftens Tilstrekkelighet

Det neste spørsmålet blir naturligvis: «Hvordan kan vi vite hvem Gud er og hvordan vi skal tilbe ham?» Heldigvis har Herren, gjennom sine hellige profeter og apostler, svart på dette spørsmålet for oss, en gang for alle:

Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd, så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all god gjerning.

2 Timoteus 3:16–17 B11BM

Ja, de Hellige Skriftene forteller Guds folk hvordan de skal leve et fullstendig og hellig kristent liv. Som kristne har proklamert gang på gang, er Bibelen den eneste «rettesnoren for tro og livsførsel».

Dermed har ikke Gud forlatt sin skapelse. Herren har ikke forlatt oss i denne verden som en slags fraværende far som fortalte sin sønn at han bare skulle «en liten tur til butikken for en pakke røyk», men som aldri kom tilbake. Nei, han er litt mere faderlig enn det. I motsetning til hva visse grupper fortelle deg i dag, trenger du ikke å søke Gud inne i deg selv for å finne ut hvem han er, i et desperat forsøk på å forestille ham, slik som hvordan den deprimerte farløse sønnen prøver å forestille seg sin far, mens han gråter seg ned i puten sin hele natten. Nei, siden Gud er en ekte, kjærlig Fader, taler han til deg i dag, og han gjør det nå gjennom sitt Hellige Ord, slik at du kan vite hvem han er, personlig og sikkert (Matt. 22:31; Joh. 5:39; 2 Pet. 1:20–21).

På grunn av Gud den Hellige Ånds åpenbaring og belysning kan kristne forkynne hvem Gud er til verden, noe jeg vil gjøre på denne bloggen. Her vil jeg tydelig definere hvem Gud er; jeg vil ikke presentere en slags vag form av Gud som er så skumret og utydelig i motsetning til den mørke verden at du knapt kan skille ham ut fra mørket. Nei, jeg vil fortelle deg hvem han er, basert på hans inspirerte Hellige Ord, alene. Alt må komme fra hans ufeilbarlige Skrifter, ikke fra min eller din falne fantasi, fordi vårt hjerte og våre følelser er villedende, og derfor kan de ikke stoles på (Jer. 17:9; Ordsp. 28:26).

Hele Guds råd

En av de mest utfordrende sannhetene å akseptere når du studerer Skriften, er at du ikke har rett til å bestemme hva du skal si. Hvis du skal følge Kristus, må du undervise folket om alle Herrens bud og forkynne hele Guds Råd. Kun da vil du oppfylle alle dine ansvarsoppgaver (Matt. 5:19; Apg. 20:25–27).

Selv om det er sant at visse lærer er mer sentrale enn andre, som hvem Gud er og hva evangeliet betyr (Joh. 17:3; 1 Kor. 15:3), likevel betyr ikke det at de andre lærene er overflødige og kan kastes. Herren advarer oss gjentatte ganger mot slik selektiv forkynnelse og undervisning (Åp. 22:18-19; 5 Mos. 4:2; 12:32; Jos. 1:7; Ordsp. 30:6).

Når Herren skriver sitt Ord, har han alltid sin egen fullkomne plan og hensikt med det (Jes. 55:11). Å, hvor dyp av rikdom hans visdom er! Hvor uransakelige hans dommer er, hvor ufattelige hans veier! Hvem kjente Herrens sinn, og hvem var hans rådgiver? (Rom. 11:33–34)

Er det deg, du menneske?

Vet du hva Gud bør og ikke bør si til skapelsen sin? Kan du forbedre Bibelen ved å vektlegge visse avsnitt og utelate andre? Ønsker du å redigere hans Hellige Ord ved å understreke noen vers og slette andre? Er du Guds redaktør?

Selvfølgelig ikke.

Ordet Om Korset

Ettersom min samvittighet er holdt fanget av Guds Ord, må jeg forkynne sannheten, hele sannheten og ingenting annet enn sannheten. Jeg vil ikke smøre deg ned med glatte ord og øse ut sjy og smiger over deg for at du skal takke og smigre meg til gjengjeld.

Nei, jeg skal fortelle deg hva Gud sier. Spesielt vil jeg proklamere et visst kors, det gamle stadige korset hvis treverk ikke inneholder en eneste dråpe med sevje som kan gi næring til og behage det falne egoet ditt. Golgata-korset er like tørt som et bein og en hodeskalle. Hver av neglene er nøyaktig og perfekt klar til å gjennombore det pene lille selvbildet ditt og spikre det til det skrumpete, gamle treet, hvor det vil hengende, sulte i hjel, kvalt og til slutt dø den døden den fortjener. Når du virkelig leser Bibelen din, roper det falne kjødet ditt etter næring, men inne i de sidene finnes det ikke en eneste dråpe med regn som kan tilfredsstille det, ikke engang en svamp med vineddik blandet med galle. Det ser bare, og smaker bare, døden (2 Kor. 2:15–16; 1 Kor. 1:18; 2:14)

Så, etter at ditt gamle selv har blitt korsfestet med Kristus (Gal. 2:20), spør folket: «Kan disse beinene leve?»

«Ja», sier Herren når han sier: «Jeg vil legge pusten i deg, og du skal leve, og du skal vite at jeg er Herren» (Esek. 37:6).

Når Profetiens ord går ut, se, en ny fødsel tar sted, en åndelig fødsel ovenfra. Det gamle går bort, og se, det nye kommer. I en suveren handling av ren nåde puster Gud sin Hellige Ånd inn i dine døde ben, og gir deg et nytt liv og fornyet sinn. Endelig er du fri! Fri til å skryte kun om Kristus og aldri om deg selv (Esek. 36:25–27; Ef. 2:8–9; 1 Kor. 1:31).

Nå, for den nye skapningen i Kristus, er det en uendelig forsyning av livets vann, en endeløs elv som strømmer ut fra Guds tempel i himmelen, som strømmer ned på jorden i herlige fossefall som så gir liv til nasjonene og lys til verden, i form av Noahs regnbuer. For deg, Guds dyrebare barn, er det aldri en tørke av kjærlighet og visdom. Hver eneste dag åpner himmelen seg opp over deg mens engler blir sendt ut for å tjene deg, kommende ned Jakobs stige for å gi deg et nytt glass av livets vann og en kopp til med Ordets rene åndelige melk, mens Herren lar sitt ansikt lyse over deg, som gir deg nåde og fred, alt du trenger i en rikelig forsyning, alltid og for evig.

Lukten av Reformert

Så store forskjeller vil det være på hvordan folk mottar evangeliet. Det vil enten føles ut som liv eller som død, slik som Paulus skrev:

Men Gud være takk, som i Kristus alltid fører oss fram i triumftog og gjennom oss sprer duften av kunnskapen om ham overalt. For vi er Kristi vellukt for Gud, blant dem som blir frelst og blant dem som går fortapt: en duft av død til død for dem som går fortapt, en duft av liv til liv for dem som blir frelst. Hvem er vel i stand til dette? Vi er i alle fall ikke lik mange andre, som vil gjøre penger på Guds ord. Med et oppriktig sinn, ja, sendt av Gud og for Guds ansikt taler vi i Kristus.

2 Korinterbrev 2:14–17 B11BM

Med dette verset i tankene, ønsker jeg å spre den «duften av kunnskapen om ham» ved å gi Reformert den der «Kristi vellukt», noe som betyr at det bør lukte som en vond døds-stank til dem som går fortapt, samtidig som en herlig livs-duft til dem som blir frelst. Derfor vil jeg «tale i Kristus» ved å skrive artikler om sannheten i kjærlighet, mens jeg krydrer offeret med nådens salt og stenker alteret med fredens blod, som en god levitt (Ef. 4:15; Kol. 4:6; 3 Mos. 2:13; 7:14). Deretter vil jeg ofre artikkelen på alteret, gjennom Jesus Kristus, i håp om at det vil være en behagelig duft for Herren (Fil. 4:18; Apg. 10:4).

Forhåpentligvis vil jeg lykkes, og denne bloggen vil også være en behagelig duft for deg. Hvis ikke, og du syntes i stedet at den lukter som en harsk skinke som har ligget for lenge, la oss håpe at det er noe galt med skrivingen min og ikke med sjelen din.

Så, hvilken er det? Ser det ut til å være noe liv og vitalitet her, eller er det bare død og råte? Ser du «Den levende Guds tempel» i disse ordene? Eller ser du bare den gammeldagse «besteforeldre kirken»?

Reformert Teologi

Til slutt, som du kanskje la merke til, ga jeg deg en komplett artikkel i stedet for en kort og fiffig Om-side. Hvorfor det? Vel, jeg tenkte det ville være litt mer interessant å gi deg en smaksprøve av skrivingen for å gi deg en forsmak på hva du kan forvente her. I denne artikkelen nevnte jeg noen av de viktigste emnene som er nær og kjær til mitt hjerte, inkludert:

• Korsets sentralitet.
• Viktigheten til tro og håp i Kristus.
• Rett Tilbedelse.
• Skriftens Forrang og Tilstrekkelighet.
• Hele Guds Råd.
• Menneskets Fordervelse.
• Guds Suverenitet over skapelsen og frelsen.

Dette er noen av prinsippene til Reformert Teologi, som kort sagt er den bibelske sannheten om Guds plettfrie Lam og hans forløsende verk på korset, uten feil og lyter som menneskeskapt tradisjon og kjødelig karisma. Det er dette praktfulle offeret jeg vil strebe for å vise deg her.

Ved Guds barmhjertighet vil jeg klare å gjøre min lille del i å spre «duften av kunnskapen om ham overalt» (2 Kor. 2:14).

Soli Deo Gloria.