Du Klarer Ikke å Komme til Jesus

Det er en forvirrende tittel, ikke sant? Dessverre er det sant. Herren Jesus Kristus sa det selv, to ganger, da han talte til jødene i synagogen i Kapernaum:

Ingen kan komme til meg uten at Far som har sendt meg, drar ham, og jeg skal reise ham opp på den siste dag.

Johannes 6:44 B11BM

Og han la til: «Derfor sa jeg til dere: Ingen kan komme til meg uten at det blir gitt ham av min Far.»

Johannes 06:65 B11BM

Dette er noen av de mest utfordrende ordene i Bibelen. Naturligvis ble jødene irritert og mumlet mot Jesus. De (som alle andre som noensinne har levd) ønsket å se på seg selv som frie menn som er i stand til å gjøre nesten hva som helst. Det er så dypt rotfestet i det falne menneskehjerte at vi ønsker å bidra med vår egen frelse og tjene vår vei inn i himmelen. Dessverre det er umulig. Det er ingen vei rundt ordene: «Ingen kan komme til meg uten at…»

Kilden til Problemet

De fleste religioner har en viss forestilling om synd, men ingen av dem erkjenner hvor avskyelig og dødelig det er, bortsett fra den Bibelske Kristendommen. Kanskje du har blitt fortalt at du er god innerst inne eller at du har et godt hjerte? Det er ikke det Bibelen lærer. Den erklærer at Gud har sett at «menneskenes ondskap var stor på jorden, for alt de ville og planla i sitt hjerte, var ondt, dagen lang» (1 Mos. 6:5), og at «menneskehjertet vil det onde fra ungdommen av» (1 Mos. 8:21). Videre skrev profeten Jeremia:

Hjertet er mer svikefullt enn noe annet, det kan ikke helbredes. Hvem kan forstå det?

Jeremia 17:9 B11BM

I motsetning til hva dagens kultur og humanismen vil at du skal tro, er folk ikke uskyldige ofre som har blitt besmittet av et umoralsk samfunn. Problemet er ikke utenfor dem; det er i dem. Synd og ondskap strømmer ut av hjertene deres, som har blitt radikalt korruptert av fallet. Hjertet i Bibelen refererer til vårt innerste selv, sentrumet av vår personlighet, eller, som vi sier i dag, vår sjel eller ånd. Og dette, vår dypeste kjerne, er kilden til alt det onde i verden (Matt. 15:19; Fork. 9:3). Jesus sa selv:

Og han la til: «Det som går ut fra mennesket, det gjør mennesket urent. For innenfra, fra menneskehjertet, kommer de onde tankene: hor, tyveri, mord, ekteskapsbrudd, grådighet, ondskap, svik, utskeielser, misunnelige øyne, spott, hovmod, vettløshet. Alt dette onde kommer innenfra og gjør mennesket urent.»

Markus 7:20–23 B11BM

Radikalt Forurenset

Dette betyr ikke at alle er så onde som de kan være. (Noen mennesker er åpenbart ondere enn andre). Snarere betyr det at alle deler av vårt vesen har blitt korruptert av synd, vårt legeme, sinn, hjerte, sjel, ånd, alt. Synd har spredt seg overalt, som en dråpe blod som drypper ned i et glass med rent vann. Selv om det bare er en liten dråpe, forblir ikke innholdet i den dråpen bare på ett sted; det gjennomsyrer hele vann glasset og forurenser alt sammen. Og akkurat som vannet ikke kan fjerne blodet fra seg selv, kan ikke vi fjerne synden fra oss selv, som profeten Jeremia også skrev:

Kan en fra Kusj skifte sin hud eller en leopard sine flekker? Da kunne også dere gjøre godt, dere som er opplært til å gjøre ondt.

Jeremia 13:23 B11BM

Med andre ord, akkurat som en leopard ikke kan forandre på pelsfargen sin, kan ikke vi forandre på oss selv til å gjøre godt og søke Gud.

Hvordan kan det være sant? Forandrer ikke folk på seg hele tiden? Vel, ja og nei. Noen aspekter av oss selv kan endres på grunn av ting som modenhet, erfaring og initiativ, mens andre forblir det samme gjennom hele livet, eller er utenfor vår kontroll. For å illustrere, forestill deg en mann som er i en iskrembar. Han elsker sjokolade is og hater all de andre smakene. Hvilken av smakene kommer han til å velge? Sjokolade, selvsagt. Hvorfor? Fordi han elsker sjokolade. Muligheten til å velge jordbær eller en annen smak var der, men han ville aldri velge jordbær fordi han liker ikke jordbær. Han må velge hva han liker, ikke fordi han er tvunget til det, men fordi han vil det.

For å si det veldig enkelt, han er seg selv. Han bruker sin frie vilje til å gjøre det han foretrekker å gjøre, som er akkurat hva fri vilje er. Og folk med fri vilje vil naturligvis søke etter det de elsker og unngå det de hater.

Det samme gjelder i det åndelige. Og den triste sannheten er at den falne menneskeheten elsker mørket og hater lyset (Joh. 3:19–20; 7:7; 15:18–19; Matt. 12:30), så de søker etter mørket og unngår lyset, og de gjør det målrettet. Som Bibelen sier, istedenfor å omfavne Guds sannhet, som er åpenbart for dem, undertrykker de sannheten i urettferdighet (Rom. 1:18–21, 32). Derfor gir Gud dem over til deres hjertes lyster, mer og mer (Rom. 1:24, 26, 28; Sal. 81:12–13). Det er det de ønsker.

Menneskehetens Situasjon

Dette er den dystre situasjonen som mennesket velter seg i. For å forklare hvor alvorlig det er, siterte Apostelen Paulus en rekke forskjellige skriftsteder fra hele Bibelen på rad:

For det står skrevet: Det finnes ikke én som er rettferdig, ikke en eneste. Det finnes ikke én som forstår, ikke én som søker Gud. Alle er kommet på avveier, alle er fordervet. Det finnes ikke én som gjør det gode, ikke en eneste. Strupen deres er en åpen grav, på tungen har de svik, under leppene ormegift, munnen er full av forbannelse og bitterhet. De er raske på foten når de vil utøse blod, der de ferdes, er det ødeleggelse og elendighet. Fredens vei kjenner de ikke. Frykt for Gud har de ikke for øye.

Romerne 3:10–18 B11BM

Dette er menneskehetens universelle situasjon. Alle er født i synd og misgjerning (Sal 51:7). De er av natur en «slave av synd» (Joh. 8:34; Rom 6:20) og «døde på grunn av misgjerningene og syndene» (Ef. 2:1; Kol. 2:13). Det er et dystert bilde. Noen ler det av seg, mens andre protesterer ved å spørre: «Hvordan kan jeg da bli frelst hvis jeg virkelig er død i synd og ute av stand til å bevege meg mot Gud?»

Det er en god innvending mot menneskeskapt religion, som alltid krever en form for arbeid fra menneskets side. Derfor kommer Bibelens lære om menneskets manglende evne i direkte konflikt med alle disse religiøse systemene. Selv mange kirker i dag nekter å snakke ærlig om menneskets falne tilstand slik som det tydelig er åpenbart i Skriften, for de lengter for å være herren over deres egen frelse, den avgjørende faktoren som bestemmer deres endelige destinasjon.

På den andre siden, fordi det ikke er en menneskeskapt religion, anerkjenner den Bibelske Kristendommen sannheten om at hjertet er ondt og sykt. Den omfavner virkeligheten at vi ikke kan redde oss selv uten Guds uendelige kraft. Heldigvis trenger vi ikke det. Gud er den som frelser! Og han frelser helt! Frelse er et suverent verk av Gud den allmektige som tar den døde synderen og gjør dem levende, som Paulus skrev:

Dere var en gang døde på grunn av misgjerningene og syndene deres. Dere levde i dem på den nåværende verdens vis og lot dere lede av herskeren i himmelrommet, den ånd som nå er virksom i de ulydige. Ja, vi levde alle en gang som de. Vi fulgte lystene i vårt eget kjøtt og blod og lot oss lede av det og av våre egne tanker. Vi var av naturen vredens barn, vi som de andre.

Men Gud er rik på barmhjertighet. Fordi han elsket oss med så stor en kjærlighet, gjorde han oss levende med Kristus, vi som var døde på grunn av våre misgjerninger. Av nåde er dere frelst. I Kristus Jesus har han reist oss opp fra døden sammen med ham og satt oss i himmelen med ham. Slik ville han i de kommende tider vise hvor overstrømmende rik han er på nåde, og hvor god han er mot oss i Kristus Jesus. For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv. For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.

Efeserne 2:1–10 B11BM

Når en synder begynner å underkaste seg Kristi Herredømme og søke ham fremfor alt, er det større på gang inne i mannen enn bare en intellektuell beslutning i hodet, noe langt større; Gud selv gir ham nytt liv ved å ta ut hans harde, opprørske hjerte og gi ham et levende, lydig hjerte (Esek 11:19; 36:26; Jer 31:33; 8.10). På grunn av sin evige kjærlighet og strålende nåde, gjenoppliver Gud opprøreren som er død i synd, og forvandler ham til en helt ny skapning. Se, han er født på ny. Den gamle har gått bort, og den nye har kommet (2 Kor 5:17).

For å oppsummere alt på elementært språk: Hvorfor sier en katt mjau? Fordi det er en katt. Hvorfor sier en ku mø? Fordi det er en ku. Hvorfor spotter en uregenerert mann Gud og gjør opprør mot ham? Fordi han er en uregenerert mann. Hvorfor lovsynger en regenerert mann Gud og tilber ham? Fordi han er en regenerert mann! Det er deres natur.

Er Det Urettferdig?

Kanskje du protesterer: «Hvis Gud er den eneste som kan redde og han ikke redder alle, er det urettferdig! Hvordan kan en kjærlig Gud bare redde noen og la resten gå til grunne?»

Det er feil spørsmål; det riktige spørsmålet er, hvorfor frelser Gud noen i det hele tatt? Tenk på det. Bibelen lærer oss at «syndens lønn er døden» (Rom. 6:23) og at «alle har syndet og mangler Guds herlighet» (Rom. 3:23). Siden alle har overtrådt Guds perfekte lov, er vi alle skyldige. Hver og en synd lagrer opp mere vrede til dommedag (Rom 2:5). Hvis dette hadde vært slutten, ville alle vært fortapt.

Heldigvis er det ikke slutten. Gud finner en måte å vise nåde mot syndere som ikke fortjener det. På grunn av Guds uendelige kjærlighet og majestetiske nåde, sendte han Jesus Kristus for å redde folket sitt fra deres egne synder. For å tilfredsstille sin fullkomne rettferdighet, utløste Gud sin hellige vrede mot synd på Sønnen da han var på korset (1 Joh. 4:10; 1 Pet. 2:24, Jes. 53:4-6). Den rettferdige led for syndene til de urettferdige (1 Pet. 3:18). Han påtok seg vår synde gjeld, som Paulus skrev:

Dere var døde på grunn av misgjerningene og deres uomskårne kjøtt og blod. Men han gjorde dere levende sammen med Kristus da han tilga oss alle våre misgjerninger. Gjeldsbrevet mot oss slettet han, det som var skrevet med lovbud; han tok det bort fra oss da han naglet det til korset.

Kolosserne 2:13–14 B11BM

Jesus Kristus ble straffet og døde på våre vegne slik at vi kunne leve. Så reiste han seg på den tredje dagen og erobret døden. Dette er evangeliet, de gode nyhetene. Det er en gratis gave av nåde. Når du anklager Gud for å være urettferdig for å bare redde noen, forutsetter du at Gud er forpliktet til å gripe inn for å redde hele den falne verden. Hvorfor er en hellig Gud forpliktet til å frelse onde syndere som forbanner hans navn og drikker ned stygghet som om det var vann?

Det er han ikke! Han kunne ha ødelagt hele verden og vært helt rettferdig i å gjøre det, slik han gjorde med verden før flommen (1 Mos. 6–9). Ingen fortjener frelse, ikke du, ikke meg, ikke noen. Miraklet er ikke at Gud bare redder noen og lar andre gå til grunne; miraklet er at Gud frelser noen i det hele tatt.

Noen lovbrytere mottar rettferdighet; andre mottar nåde; ingen mottar urettferdighet. Hver eneste overtredelse vil bli rettferdig straffet, enten på korset eller i helvete.

Guds Kongelige Frihet

Min venn, ikke stol på ditt eget hjerte. Ikke la ditt svikefulle hjerte forføre deg til å tro at du kan bidra til din frelse på noen som helst måte, enten med dine gode gjerninger eller med din gode tro. Det er den suverene kongen av hele universet som sitter på sin hellige trone i himmelen som må vise nåde og frelse deg. Din frelse er avhengig av den suverene Guds Nåde, ikke av din egen falne vilje. Det er Gud som bestemmer, ikke du, som Paulus skriver:

Hva skal vi si til dette? Er Gud urettferdig? Slett ikke! For han sier til Moses: Jeg viser godhet mot den jeg vil, og er barmhjertig mot den jeg vil. Så kommer det altså ikke an på den som vil eller anstrenger seg, men på Gud som viser godhet. For Skriften sier til farao: Jeg lot deg stå fram for å vise min makt på deg, og for at navnet mitt skal bli forkynt over hele jorden. Altså viser han godhet mot den han vil, og forherder den han vil.

Nå vil du vel innvende: «Hva har han da å bebreide oss? Hvem kan stå imot hans vilje?» Men hvem er du, menneske, som tar til motmæle mot Gud? Kan verket si til håndverkeren: «Hvorfor gjorde du meg slik?» Bestemmer ikke pottemakeren over leiren, så han av samme leirklump kan lage én krukke til fint bruk og en annen til simplere bruk? Og enda Gud ville vise sin vrede og gjøre sin makt kjent, har han tålmodig båret over med de krukkene som var under vreden, de som var laget for å gå til grunne. Han gjorde det for å gjøre kjent hvor rik hans herlighet er for dem som han ville vise godhet, og som var gjort ferdige for herligheten.

Romerne 9:14–23 B11BM

Dermed proklamerer Skriften at frelsen er av Herren! (Sal. 3:8; 37:39; Åp. 7:10; 19:1). Det er tydelig i Bibelen, spesielt i Paulus og Johannes sine skrifter. Senere finner du disse samme sannhetene rundt gjennom kristendommens historie. For eksempel kom det forrige sitatet (og andre i denne artikkelen) fra Paulus’ brev til kirken i Roma, som senere skrev et annet brev til kirken i Korint, som inkluderte flere referanser til de «utvalgte», og sitater som denne,

Vi er og, som har blitt kalt gjennom hans vilje i Kristus Jesus, ikke rettferdiggjort av oss selv, eller av vår egen visdom eller forståelse eller fromhet eller de gjerninger vi har gjort i hellighet av hjertet, men av troen, gjennom den som Gud den allmektige har rettferdiggjort alle mennesker fra begynnelsen av; ham være ære i all evighet. Amen.

Første Clemensbrev (ca. 96 e.Kr.)

Senere kristne skrev mye om emnet, som Martin Luther med sin bok «Den Trellbundne Viljen», hvor han argumenterte mot Erasmus og hans forestilling om at falne menn kan velge Gud ved hjelp av deres frie vilje.

Et menneske kan ikke grundig ydmykes før han skjønner at hans frelse er helt utenfor hans egne krefter, råd, bestrebelser, vilje og verk, og er absolutt avhengig av viljen, rådet, gleden og verket til en annen, det vil si, bare av Gud.

Martin Luther, Den Trellbundne Vilje (1525 e.Kr.)

Gå til Frelseren

Med mindre Guds ånd bor i deg, kan du ikke gjøre noe som behager ham (Rom 8:7–9). Med mindre Gud reiser deg opp til åndelig liv, vil du forbli død i dine synder. I synagogen, etter at Jesus hadde fortalt jødene om den vanskelige sannheten om deres egen manglende evne, svarte de ham ved å si: «Dette er harde ord! Hvem kan høre på slikt?» (Joh. 6:60). Deretter forlot de ham. Jeg ber om at dette ikke beskriver deg.

Husker du tittelen på denne artikkelen: «Du Klarer Ikke å Komme til Jesus»? Det er sant. Likevel skal alle som virkelig tror på Jesus Kristus og kaller på ham, bli frelst (Rom 10:9–13). Hvordan kan begge disse uttalelsene være sanne? Vel, ønsker du å påkalle Jesus?

Hvis du innser ditt store behov for en frelser, står han der med armene åpne. Derfor, omvend deg fra syndene dine og vend deg til ham. Løp til ham! Når du gjør det, vil du bli forenet med frelseren, frelseren din, som har ventet der på deg. Det kan virke som om det var du som søkte ham, men han har ventet på deg hele tiden. Han visste at du ville komme når tiden var inne. Du kommer ikke for tidlig eller for sent. Det vil være helt perfekt. Alt, absolutt alt, tjener til det gode for dem som elsker Gud, dem han har kalt etter sin frie vilje (Rom. 8:28–30; Ordsp. 16:33; 19:21; Jes. 46:9–11).

Når du endelig går til Jesus, vil du lære at selv før jordens grunnvoll ble lagt ble du forutbestemt for adopsjon, kjærlighet, hellighet og herlighet, alt etter viljen til den treenige Gud som gjennomfører alt til det gode, alt til lov og pris for hans herlige nåde.

Velsignet er Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i Kristus har velsignet oss med all Åndens velsignelse i himmelen. I Kristus utvalgte han oss før verdens grunnvoll ble lagt, til å stå for hans ansikt, hellige og uten feil. I kjærlighet og etter sin egen gode vilje avgjorde han på forhånd at vi skulle få rett til å være hans barn ved Jesus Kristus, til lov og pris for hans herlighet og nåde, som han overøste oss med i ham som han elsker så høyt. I ham har vi friheten, kjøpt med hans blod, tilgivelse for syndene. Så rik er Guds nåde, som han har latt strømme over oss med all visdom og forstand, da han kunngjorde for oss sin viljes mysterium, det han gjerne ville gjøre i ham. Han ville fullføre sin frelsesplan i tidens fylde: å sammenfatte alt i Kristus, alt i himmel og på jord i ham. I ham er også vi blitt arvinger, vi som på forhånd var bestemt til det etter Guds forsett, han som gjennomfører alt etter sin egen plan og vilje. Slik skulle vi være til lov og pris for hans herlighet, vi som alt nå har satt vårt håp til Kristus. I ham kom også dere til tro da dere hørte sannhetens ord, evangeliet om deres frelse. I ham ble dere merket med seglet: Den hellige ånd som var lovet oss, han som er pantet på vår arv, inntil Guds eget folk blir satt fri til lov og pris for hans herlighet.

Efeserne 1:3–14 B11BM

Videre Lesing

• Romerne 8:28-9:29
• Romerne 1:18-32
• Johannes 6
• Johannes 10